Så ble det et lite opphold igjen da, hehe. Er ikke så veldig mye nytt som har skjedd, har byttet vertsfamilie da. Vet at jeg bare har sånn fem uker igjen, men jeg bestemte meg for at nok er nok, tok saken i egne hender og i løpet av noen dager var jeg ute av huset. Så nå har jeg gått fra lille valpen Purrdi og vertsmor Kym, til kattene Leyla, Pepperann, Nike, hundene Sophie og Ramo, skilpadden Squirt, vertsmor Kim, vertsfar Dave, vertssøster Hollie og vertssøster Dana. Dana er forresten ene venninnen min her, så det er jo ganske greit. Neida, er faktisk veldig veldig glad for at jeg byttet. De er så utrolig herlige alle sammen, er blitt glad i dem allerede etter bare fem dager.
Er sikkert mange som lurer på hvorfor jeg byttet. Når du bor alene med bare en person, og den personen hele tiden er trøtt og må ligge i sengen og slappe av, så blir det litt ensomt i lengden. Jeg trodde dritlenge at jeg likte å være alene, helt til jeg innså at jeg egentlig bare likte å ikke være rundt den personen, og at jeg egentlig var sånn halvveis deprimert. Hver gang noe skjedde, ble jeg overbevist om at det var min feil, så da måtte jeg jo bare godta at det var min feil. Hver eneste gang. Og en dag så innså jeg at noe var veldig galt. Det er ikke slik noen under noen omstendigheter burde leve. Og som sagt. har litt over 30 dager igjen- hvorfor være ensom og deprimert når du kan bo hos en fantastisk familie som tar seg av deg og som bryr seg?
Misforstå meg rett, hun er en god person. Jeg skjønner at vennene hennes er glade i henne. Greia er det at de aldri har levd med henne. For det er en helt annen historie. Men ja, tror jeg skal runde av her. Vil jo ikke at noen skal lese det her og anklage meg for noe. Hehe.
Uansett, livet er på topp! Jeg er lykkelig, prom er på lørdag jeg har ingen date og er ganske forever alone, men det går bra. Jeg får lov til å gå i fin kjole og fint hår og sminke, så jeg er fornøyd. YOLO! Neida, lol.
52 (snart 51) dager til jeg sitter på flyet fra Chicago. Nedtellingen har startet for fullt nå. Gjennom hele året har jeg ikke lagt skjul på overfor vennene mine og familien min at jeg gleder meg til den dagen jeg står på Vigra og kan klemme alle sammen. Mange har sikkert trodd at jeg har hatt det helt forferdelig her, at alt har vært grusomt. Det har det så absolutt ikke. Jeg har sett mer enn jeg kunne drømt om, og turen til Hawaii er noe jeg aldri hadde opplevd hadde jeg blitt igjen i Norge. I tillegg har jeg møtt nye folk som har forandret meg. Vissheten om at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se igjen noen av vennene mine her gjør meg selvfølgelig trist, men samtidig vet jeg at om vennskapet virkelig er sterkt, så møtes vi igjen.
Begynnelsen var vanskelig. Det gikk ikke opp for meg at jeg faktisk var i USA, og kultursjokket kan vel omtrent ikke beskrives. Folk var vennlige når jeg tok kontakt, men det stoppet liksom der. ''Alle'' har en oppfatning om at med en gang folk finner ut at du er en utvekslingsstudent, så er du superpopulær og alle vil henge med deg. Nei. Slik er det ikke i det hele tatt, og det gjelder ikke bare meg. Mesteparten av tiden har det vært meg som har tatt initiativ til ting, og etter en stund går man lei. Uansett, da jeg endelig begynte å føle meg mer komfortabel på skolen og følte jeg kunne være meg selv, traff jeg bunnen. Hadde ingenting med USA å gjøre, var det som skjedde i Norge. Når en av dine beste venner er savnet (og senere funnet omkommet), og alle de andre vennene dine er samlet i sorgen... Bølgen av ensomhet som traff meg da var enorm. Tsunami, nesten. Fikk heldigvis reise hjem til begravelsen, men så var det tilbake til virkeligheten her. Hadde det så bra som man kan ha det når man nettopp har mistet noen nære, og så kom julen. Det eneste som holdt meg oppe gjennom julen var at jeg skulle til Hawaii. Til og med min egen 18- årsdag var en helt normal dag, ikke noe stort.
Tiden etter Hawaii har vært bra. Føler endelig at jeg har funnet min plass blant folk på skolen. Har som nevnt tidligere fått noen nye venner, som er litt mer min type folk enn de fleste andre på skolen. Og selv om jeg kommer til å ha hjemreisen i bakhodet hele tiden, har jeg bestemt meg for å gjøre det beste ut av de siste 50 dagene. Er prom om litt under en måned, og selv om jeg ikke har en date kommer jeg til å dra uansett. Må jo oppleve et ekte amerikansk prom!
Uansett, jeg ville egentlig bare fortelle litt om hvordan det egentlig er å være en utvekslingselev. Det finnes ingenting som heter et perfekt utvekslingsår. Med fare for å høres negativ ut, du vil oppleve noen dager hvor du bare vil ligge i sengen hele dagen, dager hvor du lurer på hvordan du kunne være så dum og forlate Norge. Likevel, til alle dere som skal ut å reise etter sommeren. Det kommer til å bli verdt det. Jeg har lært så utrolig mye om både meg selv og om andre mennesker, jeg har fått nye perspektiv på ting. Jeg angrer ikke på at jeg dro hit i det hele tatt, jeg er faktisk enda mer motivert for sommeren og for siste året på videregående. For når det kommer til stykket, så har jeg egentlig ikke gått glipp av noe i Norge. Det er de i Norge som har gått glipp av noe.
Meg og Jasmine på en softball kamp i forrige uke.
Meg og hunden. Koser oss vi.
Vil på ingen måte fremstå som en selvskryter, men når jeg legger meg i sengen min på pikerommet i Norge for første gang på mange måneder, da kommer jeg til å være jævla stolt av meg selv.
Begynner å bli noen uker siden jeg hadde spring break, hadde det samtidig som alle i Norge hadde påskeferie. Jeg og Kym reiste torsdagen, siden jeg ikke kom til å gå glipp av noe på skolen fredag uansett. Kom frem til Arizona i 22.00- tiden lokal tid, og dro til Kenny og Janice. Kenny er broren til Kym, og vi bodde hos han og kona mesteparten av ferien. På fredagen gjorde vi ikke så mye, var nesten 30 grader så tilbrakte mesteparten av dagen ved bassenget. På kvelden dro vi til en liten "landsby" hvor vi var vitne til "bull ride". Omtrent som rodeo, bare litt mer familievennlig. Da det var over gikk vi inn på en bar, hvor de voksne tok seg en øl mens vi så på live underholdningen. Var egentlig mye morsommere å se på den ensomme damen som stod og danset for seg selv med et glis om munnen, enn de to mennene som stod og sang på scenen.
Kenny og meg.
Heheh, måtte ta bilde....
... Og av henne.
Se så hun koste seg!
På lørdagen dro vi til Tempe, slags "bydel" eller noe i Phoenix. Var et marked i gatene der, for kunst eller noe sånt. Veldig interessant i 35 varmegrader :)) Etter å ha vandret rundt der hele dagen, dro vi til et pizzasted som het The Organ Stop. Gikk ut på at folk satt og spiste pizza, mens en mann spilte på et orgel fra tid til annen. Snedig. Var også denne dagen jeg begynte å bli syk, så det var jo gøy.
Kenny, Janice, og Kym.
Eple med karamell utenpå. Nam.
Har ingen bilder fra søndag, men jeg, Kym, Kenny og Janice dro til nevøen til Kym og besøkte familien hans. Var veldig koselig, datteren Reilly og sønnen Christopher var så nydelige! Dro tilbake dit søndagen etter, men det kommer jeg tilbake til.
På mandagen dro jeg, Kym og Janice inn til oldtown Scottsdale, koselig plass. Enda en slags bydel av Phoenix, tror jeg. Ja, er egentlig ikke så mye mer å si om det. Vandret rundt der hele dagen.
Hehe, word.
Typen.
Typen #2.
Da tirsdag kom satt vi oss i bilen og startet en fire timers kjøretur til Grand Canyon. Kult det ass, fjell og sånn. Neida, det var faktisk interessant. Etter at vi hadde vært der, kjørte vi til en liten by kalt Williams og tilbragte natten der. Den byen minte meg seriøst om den byen i Biler.
Kjente et lite stikk i hjertet da jeg så hvor likt det var Norge. <3
Gira på å bade eller.
Like a boss.
Dagen etter, onsdag altså, kjørte vi til Sedona, som er kjent for sine røde fjell. Eller noe sånt. Tror det var det beste stedet vi var på der, syk plass. Bitteliten by ut i ødemarka mellom masse fjell, som for det meste består av folk som tilbyr healing, kan se inn i fremtiden osv. Folk drar dit for å meditere liksom. Sykt nice.
Torsdag var en stressende dag. Kom tilbake til Phoenix i 19.00- tiden, pakket ut av bagen, puttet rene klær i bagen, kastet oss i bilen i retning flyplassen, og et par timer senere var plutselig Kym og jeg i Las Vegas. Dayum.
Too ugly to prostitute. Lol.
Mens Kym var og prøvde lykken i kasinoet, lå jeg ute og solte meg i og med at det var 21 års aldersgrense på ALT. Var såvidt jeg fikk kjøpte kaffi på Starbucks liksom. Neida. Joda. Neida.
Vi var bare i Las Vegas et par dager, fra sent torsdags kveld til lørdag ettermiddag. Tok flyet fra Las Vegas tilbake til Phoenix lørdag, og dro rett til nevøen til Kym. Overnattet der, og så tilbragte vi hele søndag hos Brian, Gigi (?), Nikolas, Reilly og Christopher. I tillegg var nesten hele familien til Gigi der, så det var jo koselig.
Søteste Reilly.
Og Christopher, som ga meg streng beskjed om at han ikke var søt. Han var "handsome". Haha, aaw.
Litt solbrent, hehe.
Aaaaw.
Landet i Chicago mandagen, 2. påskedag altså. Og da var jeg helt utslitt. Var ikke mye tid for avslapping, og jeg var syk hele ferien. Er forresten fortsatt syk, går på den tredje uken nå. Digg. Anyhow, var godt å komme "hjem" til Hobart. Kan notere meg sju stater nå, woop.
Dabbet litt av med bloggingen igjen, heheh.... Forrige helg, 17. mars altså, var det St. Patrick's Day. Dro inn til Chicago med vertsmor og venninnen hennes Dana, hvert år farger de elven som renner gjennom byen grønn skjønner dere. Vi tok toget klokken åtte om morgenen, og allerede da var toget stappfullt. Og vi er et av de første stoppene... Var sykt masse folk i gatene, og alle var kledd i grønt. Amerikansk galskap.
Fant en kilt også.
Farging av elven på g.
Fine Chicago <3
Dana og meg.
Dana, meg, og Kym.
Tilbehøret til vertsmor.
Dro på tur med hest og kjerre. Kusken var en polakk med en brennende drøm om å flytte til Norge. Hadde hørt at det var gode penger å tjene der...
Ut på tur.
Lake Michigan.
Denne helgen som nettopp var, var den mest innholdsrike helgen jeg har hatt siden jeg kom hit. Rett etter skolen dro jeg på IHOP (International House Of Pancakes) med Shante og Felicia, pluss babyen til Felicia. Shante var sjokkert over at jeg ikke hadde spist der, så da måtte jo det prøves ut... Rett etter at jeg hadde kommet hjem, kom Sierra og plukket meg opp. Vi skulle egentlig ha jentekveld, vi to i tillegg til Ashley (venninnen til Sierra) altså, men før vi kom så langt endte vi opp på legevakten. Isaiah, babyen til Ashley, falt ned fra sofaen så da måtte vi nesten forsikre oss om at det gikk bra med han. Alt var bare bra, men vi kom hjem i ett- tiden om natten, haha. Lørdagen dro jeg og Sierra på kjøpesenteret, før hun måtte jobbe. Brukte resten av dagen på klesvask, før Sierra plukket meg opp i ti- elleve tiden. Vi dro til en fyr som het Jason, og tilbrakte noen timer i garasjen hans med noen andre folk. Hadde det veldig gøy, hehe. Overnattet hos Sierra andre natten på rad, og søndag gjorde ikke jeg så mye. Slappet av, var litt sliten, heh.
Jeg og Sierra satt og fulgte med på disse personene i noen timer på legevakta. I følge Sierra kalles det "white trash". Kan si meg enig.
Sierra.
Fikk forresten pakke fra familien i Norge og familien til Trine og Charlotte her en dag: Galskap! Haha.
Denne uken har jeg hatt ganske mye lekser, så er stort sett det det har gått i. Har lekser i dag også, i tillegg til at jeg må pakke. Reiser til Arizona i morgen! Skal innom Las Vegas også. Så ja, blir ikke så mye blogging mens jeg er på tur. Kommer sikkert til å være veldig aktiv på Twitter da. (@eirinla) hehe, ja det var et hint.
Hallais! Er egentlig ikke noe spesielt som har skjedd i det siste. Forrige fredag var jeg på musikalen teater- avdelingen på skolen satt opp, ganske bra! .... Hvert fall flesteparten. Var også på litt shopping med vertsmor og kjøpte litt mer sommerklær, om to uker er vi nemlig på vei til Arizona! Skal tilbringe hele spring break, altså 11 dager, der nede. Blir bra. Sånn ellers har været vært helt ekstremt de siste dagene, blå himmel, sol og nesten 30 grader. That's what's up!
Så ja, solen skinner, alt er MYE bedre på skolen, hunden lever foreløpig i beste velgående og alt er bra. Tenkte jeg skulle kjøre i gang en liten spørsmålsrunde, hvis noen har spørsmål. Føler det er en stund siden sist.... Så hvis det er noe dere lurer på, skyt ut! Svarer over helgen.
Skal hilse fra hunden, som vertsmor har bestemt skal hete Purdy. (................)
Kosar oss.
Nevnte jeg at hun er stokk dum?
.... fem minutter senere. I rest my case.
Solen gjør meg glad. Har allerede fått ti myggstikk, det er ikke like digg.
Tar egentlig bare bilder av hunden og meg selv. Men det er ok. Så. Noe dere lurer på?
Endelig har jeg litt tid til å blogge mer. Hadde mye lekser å ta igjen etter en uke borte fra skolen, lærerene har gitt masse andre lekser, i tillegg til at jeg har hatt minst en prøve hver eneste dag. Sååå, ja. Er vel det dagene har gått i. Har vært litt ute av huset da! Var på Walmart med Kelly på torsdag, gud hvor jeg elsker den butikken. Og i går dro jeg til Valparaiso (naboby altså, for dere ikke- lokale) med Hannah og Jasmine, to venninner fra skolen. To andre fra skolen, Cierra og Forrest, var med i et skuespill kalt Red Licorice der. Selve skuespillet var... interessant. Var mange sketsjer satt sammen til en forestilling, enkelte litt bedre enn andre. Tenkte først at det bare var jeg som ikke helt tok den amerikanske humoren eller noe sånt, men de skjønte ikke så altfor mye av noe av det som foregikk de andre heller. Etter forestillingen snakket vi litt med Cierra og Forrest, før vi kjørte tilbake til Hobart.
Jasmine og Hannah. Har forresten lært Jasmine litt norsk, så nå går hun rundt og sier "ca fan chadding?" hele tiden. Hehehe....
Jasmine, Cierra, Forrest, meg og Hannah.
I dag skulle jeg egentlig på "bowling for Jesus Christ" med mormonerkirka til kollegen til vertsmor..... Vertsmor ombestemte seg, og fant ut at vi ikke hadde tid til det. Eller noe sånt. Ikke at jeg tok det så veeeldig tungt, gjør ikke meg noe å bare slappe av.
Tok dette bildet for noen dager siden, men det er faktisk akkurat slik hun ligger på fanget mitt nå også. Greit nok, hun er litt irriterende, men så kan jo hun faktisk være ganske søt av og til.
Se daa, aaaw.
Har forresten litt photoshoots med webkameraet av og til.
Og sånn går no dagane.... Åh, forresten. Vet ikke om dere har fått med dere at det er masse tornadoer i USA nå? Er en by helt sør i Indiana som er nesten utslettet på grunn av en tornado. Ganske heftige greier, men de kommer mest sannsynlig ikke opp hit hvor jeg bor. Hvert fall ikke denne gangen, heh.
Tid for del 2! Kjenner jeg får vondt i hjertet av savn, herregud.
Søndag hadde vi veldig masse fritid på formiddagen, før vi tok buss til "Hawaiian Luau". Kaller det bare huladans-party jeg. Veldig fascinerende, og veldig gøy! Skulle gjerne reist tilbake for å se mer på hula- danserne. Hehe...
Fine stranden rett ved der hula- greia var.
Ida, Julie, Helene og Håvard. Nesten hele gjengen!
Jeg elsker Hawaii.
Julie og Ida.
Meg og Julie.
Solveig og Håvard.
Meg og Heleneee.
Hulaaa.
Hehe, halla.
Mandag dro vi til Hanauma Bay for litt snorkling, noe som var skikkelig herlig! Er en strand med masse korallrev, og er et naturreservat. Var egentlig ikke tillatt med store organiserte grupper, noe Explore America med 99 utvekslingselever blir kategorisert som, så vi ble sendt inn i små grupper på forskjellig tidspunkt. Sykt badass. Coverhistorien til Helene, Ida, Julie og meg var at vi var russiske jenter på tur. Kunne blitt mistenksomt hvis vi også var fra Norge, siden 70 % av hele gjengen var norske. Go Norway! Senere på kvelden dro vi til Señor Frog's, en meksikansk restaurant. Fikk ballonghatt!
Hanauma Bay.
Ida var klar for snorkling!
Var forsåvidt jeg også.
En due som holdt meg med selskap.
Saaakn.
Helene og Julie twitrer som vanlig.... På Señor Frog's. (@eirinla btw, hah så dere hvordan jeg snek inn det der?)
Frida, Solveig og Lisa!
Ida, meg og Håvard.
Håvard sang karaoke. Heheh.
Papegøya mi!
Tirsdag var siste hele dag, og hadde egentlig ikke så mye på programmet. Dro ut med en "catamaran", en båt altså, og fikk sett en hval. Dritkult. Deretter fulgte maaange timer med fri, før vi dro på Hard Rock Cafe. Vi skulle egentlig på danseparty etterpå, men sjefen på stedet vi skulle hadde fått sparken samme dag, så vi stakk på stranden i stedet for.
Fine Solveig på båten.
Honolulu/ Waikiki...? heh
Helene og Julie.
Fineee.
Hahaha, tidenes bilde. I samme øyeblikk som jeg tok bildet, veltet Solveig en flaske med vann i fanget på Helene.
Taket på Hard Rock Cafe.
Håvard, meg og Idaaa.
Søteste Julie!
Lindsey og Greg, to av lederene.
Uta, leder.
Geoff, leder.
Solveig og Jordan, enda en leder.
Helene og Håvard.
Tim, meg og Håvard.
Tim, Guillaume, Frida, Håvard, Ida og Julie.
Stemning på stranda, heh.
Onsdag var en ekstremt chill dag. Mange som reiste allerede fem om morgenen, mens flyet til Helene, Solveig og meg ikke gikk før i ti- elleve tiden om kvelden. Tilbragte mange timer på hotellet, og noen timer med shopping. Kom oss på flyet, og torsdag landet vi i Chicago. Gikk fra sol og nesten 30 grader, til regn og 3 grader. Ble litt bedre da jeg kom inn i huset og oppdaget en valp da. Valentinsgave til vertsmor fra venninnen hennes. Dritsøt! ... Helt til hun tisset i sengen min.
Hjerteknuser.
Var veldig trist å reise fra Hawaii. Selve stedet var fantastisk, men personene jeg møtte der var enda bedre! Lederene vi hadde var ekstremt kule, og ble kjent med noen nye folk jeg håper jeg får møtt i Norge. Vi var jo fire stykk fra samme skole i Norge, så vet at jeg får møtt Solveig, Helene og Håvard igjen. Uansett, er nesten på grensen til deprimert her jeg sitter. Hadde virkelig glemt hvor sinnsykt bra nordmenn er, i forhold til amerikanere. Beklager, men det er faktisk slik jeg føler det!
Er uansett veldig takknemlig for at jeg fikk oppleve Hawaii, er minner jeg aldri kommer til å glemme. All hjemlengselen og triste tanker forsvant i solsteken, og den ene uken var faktisk verdt det å forlate familie og venner i Norge. Er jo bare tre- fire måneder igjen! Av og til glemmer jeg hvor heldig jeg faktisk er som får være her i USA og oppleve alt jeg gjør, selv om det har vært vanskelig har jeg lært utrolig mye om meg selv. Har lært meg å sette mer pris på alle de fantastiske personene jeg har i livet mitt, og hvor heldig jeg er som er født og oppvokst i lille, herlige Norge. Har lært meg å sette mer pris på livet, det er så utrolig viktig å leve mens du kan. Fjoråret lærte meg at alt kan snu i løpet av et brøkdels sekund, you never know what life's gonna give you.
Til alle som vurderer å reise på utveksling: DO IT. Og har du sjansen til å reise til Hawaii, ikke nøl. Og når det er sagt, så gleder jeg meg veldig til å komme hjem til Norge. Kom til å tenke på det i går, at selv om sol og varme er fint og sånn, så er det fint lite som slår norsk sommer når det er fint vær. Og ingenting slår fine familien min, og de beste vennene du kan tenke deg.
OG som en liten avslutning. Greg, ene lederen, er DJ og lager sin egen musikk som han setter sammen ved hjelp av lyder. Denne sangen lagde han siste dagen, med hjelp av noen av ungdommene som var der. Ganske kult!
Da var jeg altså tilbake fra Hawaii. Kunne skrevet et eeevig langt innlegg om alt, men kan heller dele det opp i to. For har jo litt å fortelle!
Dag 1, onsdag altså, var avreisedag. Alt gikk bra til å begynne med, møtte Helene og Solveig på flyplassen i Chicago. Kjenner begge to hjemmefra, herlig å se nordmenn fra samme skole som meg i Norge! Kom oss på flyet, og da begynte det første problemet. Flyet ble forsinket på grunn av mekaniske problem. Long story short, vi mistet flyet vårt til Hawaii fra San Francisco. "Kunne ikke dere bare ombooket og fått et nytt fly?" spør du kanskje. Joda, vi gjorde det. Men hey, det flyet gikk ikke før neste dag! Alle andre flyturer til Hawaii var fulle. Så da fikk vi oss en dag i San Francisco, med overnatting på hotell på flyselskapets regning. Organisasjonen ville helst at vi skulle holde oss på hotellet, men hallo. Tok tog inn til downtown San Francisco, så fikk sett litt av California! Var jo surt å miste første dag av oppholdet i Hawaii, men var ikke den verste plassen å være stuck. Tok flyet neste dag, hvor vi satt ved siden av tidenes dame. Hun var 78 år gammel, men så ikke ut som en dag over 50. Kanskje ikke så rart, med tanke på all botoxen hun hadde i ansiktet sitt. Men herregud, for et menneske. Ga oss beskjed om å passe oss for de lokale guttene, og nektet å forlate flyplassen før vi fikk bagasjen vår. Herlig!
Kom frem til hotellet i Waikiki i to- tiden eller noe sånt på torsdagen, og hadde noen timer hvor vi vandret rundt i gatene før vi ENDELIG fikk møtt de andre utvekslingselevene. Tror ikke vi gjorde så mye resten av kvelden, brukte vel egentlig kvelden på å bli bedre kjent med alle de andre.
Fredag var det klart for fjelltur opp til Diamond Head, en "utdødd" vulkan. Slitsomt nok i varmen, men veldig fin utsikt! Senere på dagen var det klart for surfing nede på stranden, og det er noe av det herligste jeg har vært med på. Hardt for armene i lengden, men sykt gøy! Den følelsen av å stå på brettet mens bølgen fører deg frem kan ikke beskrives. Følelsen av å få et surfebrett i bakhodet derimot, kan beskrives med smerte. Gikk bra altså, men vil ikke anbefale det til noen, med mindre jeg ikke liker de. Da kvelden kom samlet alle seg i parken nede ved stranden, hvor vi spiste pizza. Fikk litt fritid til å gå rundt i gatene, før de fleste gikk ned igjen til stranden for å se på fyrverkeriet over Honolulu. Jeg, Helene, Ida og Julie fikk selskap av to japanere som ville ha med oss på nattklubb. Tidenes underholdning, engelsken deres var ikke helt på topp: "my english is good... no, i mean bad!".
Så, på lørdag dro vi ut til Pearl Harbor. Veldig merkelig følelse å vandre rundt på et sted hvor tusenvis mennesker mistet livet for over 70 år siden. Var veldig fint der da, og dro til og med ut til USS Arizona, et krigsskip som ble senket under angrepet. Etter Pearl Harbor dro vi på Ala Moana Mall, hvor vi spiste middag på Bubba Gump's. Restauranten basert på filmen Forrest Gump, altså. Elsker den filmen, og restauranten var sykt kul! Ble noen timer med shopping hehehe, og så til og med Carson fra Homsepatruljen der! Turte ikke å ta bilde av han da, så vi holdt oss til stalking. Jeg, Helene, Solveig, Ida og Håvard kom oss til slutt på rett buss tilbake til hotellet, og rakk akkurat curfew.
Så ja, det var de fire første dagene! Tid for bilder.
Helene og Solveig var veldig begeistret over å måtte vente i SF en hel dag.
Måtte jo ta cable car når vi først var der...
Golden Gate Bridge <3
Solveig og det herligste kvinnemennesket på lang tid.
<3
Ingeborg, Helene og Ida. Jentene jeg delte rom med!
Sprek lizzm.
Tjorge (fra Nederland...?, Ingeborg og Helene.
Hehe, Helene.
Søteste Ida.
Julie og Ida.
Fyrverkeriet. Var på dette tidspunktet japanerene kom bort. "Faiiwook, faiiwook! Japan, faiiwook from Japan! u like faiiwook?"
Fra Pearl Harbor.
Litt av USS Arizona, der nede i vannet.
Alle de omkomne.
Har stilen inne da vet du...
Og ja, bølgen er større enn den ser ut til. Virker i hvert fall sånn.
Så ja, det var de fire første dagene! Skal fortsette på del 2 i morgen, nå må jeg nesten finne senga med tanke på at klokken er over ett... Har masse lekser å ta igjen også.
PS: Takket være Helene og Julie har jeg blitt enda mer hekta på Twitter. @eirinla, just saying. Hehe.
Er egentlig litt stresset, har fortsatt ikke pakket ferdig og må forlate huset rundt fire. Om morgenen altså. Og klokken er ni. Sååå, ville egentlig bare stikke innom for å si at jeg snart er på vei til Hawaii! Skal ta med pc, så blir kanskje et par innlegg. Kanskje. Anyways, hvis vi ikke snakkes på Hawaii snakkes vi neste uke, enten torsdag eller fredag! Woop woop.
Nå må jeg dusje, og pakke ferdig. Utsetter alltid ting, lærer aldri....
Er søndag i Norge nå, så da er det vel på sin plass å skrive et lite innlegg i anledning morsdag. Må jo sette pris på mammaen sin!
Selv om jeg har vært mest pappa- jente hele livet, så har jeg vært like glad i mamma. Har hatt våre små uenigheter som alle andre, men det har aldri vært noe alvorlig noe. For det første har jo jeg alltid vært så snill og oppført meg (heh, ta den med en klype salt), og for det andre så er mamma den beste mammaen i verden. Det er mye takket være henne at jeg sitter i USA den dag i dag, for hadde det vært opp til noen andre hadde jeg ikke reist. Mamma støttet meg og syntes det var en god idé, og det er jeg veldig veldig glad for.
Mamma er forresten en av de morsomte personene jeg kjenner. Tror ikke hun gjør det med vilje, hun bare gjør så mye rart at jeg må le. Etter uendelig med samtaler på Skype har hun fortsatt problemer med å legge på, så da sitter jeg der en liten stund og ser på mens hun strever med å finne den store røde telefonen. Finner det like morsomt hver gang!
Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg har den mammaen jeg har, ville ikke byttet henne ut med noen. Håper du får en kjempebra morsdag, det fortjener du. Veldig glad i deg, og savner deg masse!
Bildet er tatt for 2,5 år siden, men mamma ser fortsatt like bra ut! Hihi.
Og til et litt nyere bilde. Fine mamma og lillesøster ♥
Kan forresten si gratulerer med dagen på forskudd, blir sikkert ikke så mye blogging på torsdag. Håper du koser deg på begge dagene, selv om alle vet at det hadde vært mye bedre hvis jeg var der. Heh.
Jeg blogger om mitt totalt uinteressante liv i mangel på bedre ting og gjøre. Når det er sagt, vil jeg gjerne at du kommenterer! Biter ikke vet du. Hvert fall ikke så hardt.
Reiser forresten til Indiana med Speak på utveksling dette skoleåret.
